Fakkeltog, behind the scenes.

Har du lest sunnmørsposten i dag, om det er nettavis eller papirutgave,
så vil du se mitt fjes pynte den opp.
De ringte i går for å høre om fakkeltoget som jeg er med på å arrangere for Gaza.
Det er en viktig sak,
og jeg anbefaler alle å gå inn på smp.no og ikke bare lese artikkelen,
men også alle de mongo kommentarene folk har mot meg/saken.

Fakkeltoget blir førstkommende Onsdag klokken 19:00,
og går fra Rådhusplassen.
Det er en million medarrangører ( i alle fall ti),
så jeg håper det blir en stor greie.
På Facebook er det allerede 74 folk som sier de kommer;)
Dette er selvfølgelig en ikke-voldelig demonstrasjon, hvis noen i det hele
tatt var i tvil på dette.

Behind the Scene,
hva skjer?
Jeg skjønner ikke hvorfor SMP alltid ringer på et gal tidspunkt.
Ringer de når jeg er lys våken og ikke har bedre å ta meg til
enn å svare på deres spørsmål? Nei.
ringer de når jeg er forbredt på hva temaet i det hele tatt handler om? Nei.
Og ringer de når jeg er i godt humør, og vennelig? Nei.
SMP har en tendens til å ringe når jeg er på fylla, eller når jeg er fyllesjuk.
Ellers så ringer de når det er lite dekning, eller mens jeg sover.
Ofte helst er alle dårlige faktorer samtidig på plass når de slår på tråden, og selvfølgelig; jeg har lite batteri og ikke har
energi nok engang til å røyke.
Dette er SMP.
Heldigvis stiller de ofte spørsmål som er lette å svare på.
det er de veldig konkrete du får, som går ann å slenge på masse gode kommentarer og ekstra informasjon, eller så er det store åpne spørsmål.
Det værste noen sinne må ha værdt "hva står Rød Ungdom for?",
når jeg er fyllesjuk, sliten, har dårlig batteri på telefonen, og sitter på en buss på vei hjem er "hav rød ungdom står for" ikke noe jeg helt klarer å ramse opp som en perlesnor.
Dessuten ligger det et annet "problem" når du skal representere Rød Ungdom,
er at alle journalister har visse forventninger til deg.
Når det er flere andre ungdomsparti som også skal intervjues så får du beskjed
om å ta på deg "raddisklærne" eller "prøv å se litt Rød Ungdom ut".
Når bilder skal tas er det bakrunnsmotiver som skal se "røffe ut" ,
eller "ru'elig" ut.
Når vi skal arrangere aksjoner eller demostrasjoner forventer de at vi
har plukket stein i månedsvis for å kaste på politiet,
og når vi sitter på i bilene deres ler de og sier vi helst ikke skal lage
revolusjon i den.
Det er greit å bli sett på som en ytterkant, og en stemme i politikken
som ikke bare er A4. Men av og til
kommer statusen som "raddis" i veien for hva vi egentlig mener.
Vil de ha et intervju med en steinkastende person med buttonjakka på,
kunne de ringt en klovn, ikke til R.U.
til og med vi klarer å oppdatere oss litte grann.

Hvordan ser dagene ut fremover?
Bortsett fra å fikse de små siste detaljene er det å intervjues på Onsdag
klokken 08:10 på Radio Ålesund, sammens med Marianne, som også er en av initiativtakerne som det heter på fint.
Så skal en god sak velges, fakkler skal kjøpes inn, og penger skal støtte
sivile i Gaza.
En annonse skal skrives, og medarrangører skal prates med og avklares med.
Pressemeldinger skal ut, alle type medier i området skal inviteres (og kanskje engasjeres).
Det er mye frem og tilbake, og litt uklare beskjeder.
Å arrangere noe slikt virker alltid som en veldig god ide,
og som en ræv ide når du først begynner å jobbe med den.
sinnsykt mye skal ordnes.
Og siden jeg lider av konsekvent telefonskrekk er det ikke alltid like lett og
fullføre alle oppgaver.

Om det er slitsomt? ja. Det er mye dritt og praktiske ting som skal løses.
Men noen positive ting er tilstede; engasjement fra meg selv og fra andre,
mediene kontakter meg, og camwhoren som jeg er blir overlykkelig.
Det er en god sak, og allerede er jeg invitert på en Øl og pizza etter fakkeltoget.

Hedda