søndag 20. februar 2011

Den bipolare skoleopplevelsen forts.

Fase sju:
Kampen mot, eller mellom, klokka og facebook

torsdag 17. februar 2011

Den bipolare skoleopplevelsen

Fase seks;
Jeg har vedkjent med oppgaven, men er fremdeles ikke sikker på om det er en konspiratorisk felle.
Det er mulig at jeg dør med en gang jeg åpner et Open-office dokument, det er mulig at en bombe er montert i hyper-space en plass.
Men jeg vet det er en sjanse jeg må ta for å skrive den dritt-oppgaven, for å bestå fagene jeg tar.


tirsdag 15. februar 2011

Den bipolare skoleopplevelsen

Når du er student, hender det noen ganger at du blir bedt om å gjøre noe i skolesammenheng.

Det kan være fremførelser, prosjekt, artikkelskriving, eller som i dette tilfellet; 

obligatorisk hjemmeoppgave.


Gjøre noe? tenker jeg. Gjøre noe mer enn det jeg allerede gjør? Gjøre noe mer enn å gå på skolen og lese kjedelig pensum? Skepsisen stiger, men jeg er villig til å høre. 






Oppgaven er levert og jeg går inn i fase to; ignorering. 






Obligatorisk hjemmeoppgave? Har jeg aldri hørt om. 


Det tar litt tid, kanskje en uke eller to, og innleveringsfristen begynner å nærme seg.  Samtidig begynner fase tre; lett-som-en-fjert. 


Oppgaven ja? Lett-som-en-fjert vettu, fikser det på en halvtime i morgen.

Dette er selvfølgelig ikke sant. Men det som er sant, er at jeg får solbriller og gulltenner av å være selvsikker og bagateliserende. 


Fase fire; Det er oppgaven sin feil. Ikke bare har oppgaven ødelagt livet mitt, gjort meg tjukk og kvisete, men den er også skyld i verdenskriger og bombing av sivile. Samt klasebomber, atombomber og radioaktiv stråling som gjør folk deformerte. I fase fire opplever du å være like oppsternasig som en fire - åring, og like selv-sentrert som en fjortis. 




Fase fem; Det mentale sammenbruddet. 

Kan forklares enkelt med ord som anger, stress, depresjon og grining i sammenkrøpet under kjøkkenbenken. 









Hva tror du jeg gjør nå istedenfor å skrive to obligatoriske oppgaver? 




Og dette er hvordan Essi ser ut i virkeligheten.




søndag 6. februar 2011

Jul ---> nå

I Jula hadde jeg diare og spysyka. Det fikk folk til å syns synd i meg. 

Jeg ville jula skulle bli slik;





Istedenfor ble den slik;



Legg merke til at jeg gråter. På do. Alene. På. Julaften. 


Festen er ferdig så nå er jeg flink student og jobber.  

For å være helt ærlig føler jeg meg ganske snurt. 


Her er et bilde av katten min igjen.