Jeg skulle gjerne blogget, men det er eksamen.

så jeg ser sånn ut:





For at du skal føle deg bedre har vilja begynt å banne.

det ser sånn ut:





word.

"Skriveverksted" på skolen

senere...

Aslan

Mjaurrr 

Lampido! 2

De nye skikkelig lampene har kommet.
Vi hentet de på torsdag hos en eldre kollega av Besta. De var ikke særlig tunge å bære, bare umulig å holde skikkelig. Det er slike ting man legger merke til når man ikke har bil og må være eget transportmiddel.



Senere samme dag satte vi den ene opp, og den funger som bare pokker. Når vi slo på lyset for aller første gang var det som å se alt i et nytt lys (heheeh). Vi kan nå se detaljene i stua, vi ser hverandre som noe annet enn silhuetter. Vi kan til og med se hva som ligger på gulvet skikkelig.



Siden latskapen er en faktum her i hus, har vi fremdeles ikke ryddet vekk pappen som lampene var pakket inn i. Dette er kattene særdeles fornøyd med. De tror de har fått en biteleke, en kloreleke, en gjemmeplass, og et lekestativ. Alt i ett! For å være helt ærlig er det ikke ærlig kan det kanskje ikke kalles for en eske lenger, siden store deler ligger strødd på gulvet i form av papp-biter. Men de er så søte at man ikke kan bli sur på dem særlig lenge.

Mandag kveld

En syk Vilja og en Aslan ser på film Mandags kveld.

I tankenes tid

Det er vanskelig å studere.
Selv om de fleste er uenige i denne påstanden. En klassekamerat (ja, jeg føler jeg har klassekamerater!!!!) kom med et utsagn "ingen synes synd i studenter". Dette er sant.
I teorien er studenter noen som sjeldent må møte opp på forelesninger, og når de ikke gjør dette møter de masse kule venner også drikker de øl.
For meg er dette en helt annen historie, men fokuset skal ligge på en annen plass enn akkurat det.

Det er vanskelig å være student fordi du aldri helt sikkert vet for foten skal trykke.
Hvilke del av pensum skal du pugge utenat? Hvordan ligger jeg ann? Er jeg kjempe dum, eller har jeg milevis forsprang sammenlignet med andre medstudenter? Du har ikke peiling. Ingen har peiling.
I mitt stille sinn håper jeg på at i fremtiden så vil jeg kjenne mine forelesere godt nok til at jeg kan skille ut ordene "dette må du svare på til eksamen" i en helt vanlig setning.

Hittil har jeg slappet godt av, i den grad det er mulig på mine studier. Nå er det mindre enn to måneder til eksamen, samtidig som jeg ikke føler jeg har lært noen ting. Selvfølgelig, læresetninger og definisjoner har blitt presentert, men jeg har ikke tatt noen alvorlig.

Takket være min kjære venninge Hanne har jeg bidratt til forrige innlevering. Mitt oppdrag var å skrive nynorsk, og der hjalp min venn til. Skrive nynorsk?! Her trengs det et nynorskmenneske.
Det som er friheten med å være student er at ingen sier noe om hva slags kilder du kan benytte deg av. "Ring en venn" er en av de jeg flittig benytter meg av.

Det finnes ikke rett, eller galt. Det finnes ikke nord eller sør, øst eller vest. Det hele er et sirkus. Og hvilken assosiasjon får jeg?
Besta.
Jeg tenker på Besta.

For noen år tilbake serverte jeg i ett av Besta sine selskap. Jeg og Besta går fint sammen på den måten. Hun liker meg som "annsatt" og jeg liker henne som "arbeidsgiver". Hun sier ordrett hva hun vil ha, og hennes ord er korrekt i min handling. Hverken mer eller mindre. Vil hun jeg skal smile mens jeg utfører arbeidsoppgaven forteller hun dette. Mens i vanlig jobbsammenheng er dette noe jeg må finne ut av selv.

Besta sa i dette selskapet at "du kommer til å merke at i denne sammenhengen er jeg ikke Besta, men venninde. Alle mennesker er slik, alle skifter roller".
Ble jeg sjokkert? Ja. Ikke bare på grunn av utsagnet, men også på grunn av sannheten. Besta var ikke til å kjenne igjen. Hun var ingen trygg Besta. Snarere morsom og ironisk. Den dagen ble Besta presentert som en person. Nemlig en sammensetning av flere deler. Og disse delene var særdeles tilpassningsdyktig.

I en annen sammenheng påpekte hun også "det finnes alltid noen som ikke liker deg. Før prøvde jeg å gjøre alle til lags, men nå er jeg så gammel at jeg ikke bryr meg. Det er mitt liv, og liker du det ikke så trenger du ikke snakke til meg".

Besta er mitt visdomstre. Hun er min bestemor piletre. Samtidig er hun et moderne forbilde.

Og en liten stund i dag innså jeg at det kommer til å ta meg minst femti år for å kunne lene meg tilbake slik hun gjør. Jeg kan ikke si at jeg er den jeg er uten å ha bevist meg selv i første omgang.

Tannhelvete del 2: I don't deal.

Jeg har sykt vondt. Jeg har så vondt jeg ikke orker å dusje.  Det er som om infeksjonen i munnen min drenerer meg for menneskelighet. Det har blitt umulig å opprettholde noen form for normal eksistens. Jeg klarer ikke å gjøre noen ting.  

Tannhelvete

Jeg har alltid hatt villige tenner og god tannhelse. I hele mitt liv har kun jeg hatt tre hull, og disse var så fine at det ikke var noe poeng å ta bedøvelse når jeg måtte borre. Jeg har sterke tenner, velutviklede tenner, og uannsett hvor mye kaffe, øl eller rødvin jeg heller i meg er de hvite nok til at jeg er fornøyd. Når det var snakk om regulering, fikk jeg heller en nattbøyle som skulle skyve tennene mine bakover slik jeg fikk mer plass. Tennene mine flyttet seg så langt at jeg slapp en tre - års periode med gitter i kjeften. Ingen tenner vokser alvorlig skjeivt eller har råtnet. Ingen ekstra tenner, ingen alvorlig knekking, dessuten har jeg særdeles lite emaljeskade for å drikke så mye brus, juice eller øl.  

Men nå er alt forandret. 

I en alder av 18 år begynte visdomstennene mine å gjøre sitt inntog i munnen min. Og egentlig er de perfekte visdomstenner. Det er nok plass til dem i munnen min og de vokser ikke skjeft. De er jækla fine tenner i grunn. Problemet er at de ikke vokser fort nok ut. Og det er dette som fører til lanvarig pine og hovenhet. Og nå har det gått så langt at jeg ikke klarer å åpne munnen skikkelig, jeg klarer ikke tygge, og jeg klarer nesten ikke svelge. Jeg vil også påpeke at disse faktorene ikke er like plagsomme som når visdomstennene og hovenheten klemmer på nerver. For dette medfører hodepine, svimmelhet og kvalme. Med andre ord går jeg rundt og føler meg konstant fyllesjuk. 

Så jeg gjør som jeg alltig gjør når jeg aner uråd. Jeg ringer Mammaen min.   Mammaen min sa at det ikke var annet å gjøre enn å ringe tannlegen.  Så jeg ringte tannlegen. 

Jeg fikk time samme dag, klokken 1.  Og jeg møtte opp med dødsangsten bankene i brystet. Som vanlig måtte jeg gape høyt opp. Problemet at jeg ikke klarer å gape særlig høyt for tiden. Men dog, jeg prøvde. Hun stakk duppedingser i munnen min, men trakk seg fort tilbake og utbrøt høyt - ÆSJ!    Dette er min humor. Siden jeg begynte å le ble tannlegen glad i meg, og roste meg veldig mye fordi jeg klarte å lukke opp munnen min. 

Betennelsen ligge rundt venstre visdomstann, og for å kurere dette må jeg sette en sprøyte - ish ting selv, minst tre ganger om dagen. Jeg må også ta 660mg x 4 hver jævla dag. Det skal tydeligvis gjøre mindre vondt om et par dager.  Poenget er at infeksjonen må gå vekk før jeg kan trekke tanna den 12.Oktober. Jeg har så forpult vondt at jeg ikke engang klarer å grue meg. 

Kanskje er det derfor jeg er en så bra pasient også.  - Jeg gjør hva som helst, bare noe hjelper.

Lampido!

De pliktoppfyllende bloggleserne skjønner hva jeg prater om.  Men for dere n0Obs skal jeg gjøre en lang historie kort. 

Jeg bor i et dritthus, hvor det ikke finnes lys i taket. Etter omtrent to år med klaging til huseier, har det fremdeles ikke vært en elektriker her for å fikse problemet. 

Så, siden jeg studerer og skal kunne lese etter klokken fire om dagen har jeg og min samboerske gjort innkjøp av to lamper til stua. Disse gir lys, men ikke tilstrekkelig. Dessuten er de fra Europris; de kan knekke sammen når som helst. 

I forrige uke kom besteforeldrene mine på besøk (les. Besta&Besten). De ville oppdatere seg på hvor jeg bor, hvor jeg studerer, og vise meg litt rundt i Volda. Jeg hadde nemlig slekt her for noen år siden. De lagde pølser eller noe sånt. 

Etter omvisning i huset, en god lunsj, og turen til Volda dra de hjemover. Alt i alt et hyggelig besøk. 

Dagen etter ringte Besta å sa at hun og Besten hadde kjøpt  to nye lamper til oss. Disse lyser opp i taket, OG rundt i rommet. De er også kvalitetssikret av Besta selv, som brukte akkurat samme type lamper når hun jobbet på kontoret (les. Besta's tidligere jobb).  Hvordan disse lampene skal komme seg hit til Ørsta er fremdeles usikkert, men jeg og min samboerske venter i alle fall i spenning på en pakke. 

Oppdatering

Stua før


Stuen nå.

SIST MEN IKKE MINST.



- Kaffetrakteren heter Butler.
- Legg merke til helligheten denne kaffetrakteren utstråler. Dette på tross av at TV2 hjelper deg ikke godkjenner denne typen kaffetrakter.

Jobben

Jeg jobber fortiden på den lokale puben der jeg bor. Dette er en veldig hyggelig jobb, men svært så hyggelige mennesker. Siden Puben er et både kjært og kjent sted for meg kommer den til å bli nevnt både i tide og i utide. Forhåpentligvis vil du som leser dette få et så godt inntrykk av arbeidsplassen min, at du en gang drar dit og drikker deg så full at halve formuen din ligger i pengekassen når du drar der ifra.





Dette er eierne av Puben. Selvfølgelig er de hverken Elvis eller den glade strekdame,
men på grunn av loven kan jeg ikke legge ut bilder av dem uten deres tillatelse. Men akkurat nå er de på Kreta på ferie, og der skal de få være uten at jeg forstyrrer dem.

Får at du skal få en bedre innsikt i hvordan det er å jobbe på Pub, skal jeg prøve å illustrere dette både med bilder og tekst.

Tidelig fredag og lørdags kveld kan det være litt stille. De fleste er på vors, så vi ansatte har lite å ta oss til. Det er jeg som står bak disken med det krøllete håret. Og ja, alle jeg jobber med, bortsett fra kvinnfolka, har skjegg og nesten uten unntak langt hår. 

Ettersom timene går blir lokalet fylt til randen med personligheter. Grunnet til at de fleste som jobber i utelivsbransjen holder ut, er fordi, som kjent sagt "ingen dager er like". Personlighetene blir mer prangene og merkbare ettersom alkoholen går til hodet (og vettet går ut).  Selv om hendelsene sjeldent er seg selv lik, noe jeg kommer til å skrive om senere, er visse personlighetstyper lette å kjenne igjen.  Jeg skal presentere to av disse. 

Den nærtagende typen
Dette er personen som mister hemingen på spesielt disse områdene;
personlig svære - han prater deg nemlig rett opp i fleisen, ofte svært høyt. Ikke uvanlig at han kommer til å spytte mens han prater. Han kan også finne på å sette seg kliss inntil deg, og klappe og stryke så vennskapelig mye at du lurer på om han har noen baktanker.
Selvsikkerhet - Han blir ekstremt selvsikker, setter seg selv uten blyghet først i alle sammenhenger, og blir bedre, best og fantastisk i egne øyner. I andres, noe uforskammet.
Det er derfor han veiver med penger og brøler bestillingen sin til bartenderen. Han skjønner faktisk ikke at det er flere enn han som vil kjøpe drikkevare. Han skjønner i alle fall ikke hvorfor disse undersåttende ved hans side får raskere servering.
Ordlegging - Han virker krass, og for mange aggressiv. Men for å understreke dette "He talk the talk, but he don't walk the walk". Han har det for det meste kun i kjeften.




Den overasskende typen 
Dette er personen som fikk lavest karakter i gym på videregående, men som tilsynelatende på mirakuløs måte har svingt seg freidig opp på bardisken for å snøvle fram hva hun vil ha.
Du kjenner henne igjen på den enorme kroppsmassen og at hun aldri kommer uten en hær av venniner.
Personen overassker på flere måter; hun drikker alvorlig talt sjokkerende mye, og blir ekstremt full. Og dette hver eneste jævla helg.  I år etter år. Uten at hun blir lei.

Med andre ord, denne personen er ikke som oss vanlige personer. Hold alltid et ekstra øye med slike, og vend aldri ryggen til.

Husholdningen

Dette er husholdningen jeg tilhører.
Med bildene får du også en kort innføring i hvordan de er, og/eller fungerer.










Helgi
Dette er Helgi, min samboerske.
Vi har vært kjærester i snart to år, og er fremdeles inn i helvettes forelska.
Helgi liker å prate om alt han har lyst til å gjøre, og etter en god stund, gjør han det faktisk også. Ellers er Helgi praktisk (når det gjelder), og opptatt av politikk/samfunn/religion. Han er også Viking, og gråter derfor aldri. Helgi er fjellet jeg støtter meg på, og som pakker meg inn i dyna når jeg skal sove.


Dette er Vilja som er Helgis avkom. Vilja er tre år gammel og mener selv hun nå er blitt en "stor jente". Vilja liker barnehagen og Mammaen sin. Dessuten er hun fanatisk opptatt av prinsesser, som bildet viser. Spesielt Tornerose. Hvis du leker med henne får du ALDRI I DITT LIV være Tornerose. For det skal hun være. Hele tiden.


Dette er Essi. Hun ligger ofte med potene i kors. Til vanlig oppfører hun seg som en katt. Hun er flink til å klatre, jage, springe og hoppe.
Essi er også svært glad i mennesker, og eier som regel ingen hemninger. Hun tar alle for "god fisk" og det hun liker best her i verden er kos, sol og mat. Hun er ca. fem måneder gammel. Hun må også ha spesialmat, ellers promper hun hele tiden.
Essi blir også kalt Essilita, lille - makrell, eller dritkatt.


Dette er Aslan.  Hvis en svart og hvit katt gjør et forsøk på å mjaue utenfor huset ditt en hel natt, er dette Aslan. Han spiser det han får servert, men skal ikke ha melk, men vann. Telefonnummeret til Helgi står på innsiden av halsbåndet hans. Send en melding eller ring så kommer vi og henter han så fort som mulig. Aslan er en snill katt, men litt dum. Derfor er det viktig at noen holder et øye med han. Aslan er dessverre veldig dårlig på å hoppe, løpe og jage. Derfor ber vi du/dere om å ikke få han til å gjøre triks. Han blir ofte så flau at han går å gjemmer seg.

- Så e det på'an igjen.

Siden det ikke akkurat har vært et flust med oppdateringer den siste tiden, blir dette en hvemhvahvor post. Hvor jeg nettopp svarer på hvemhvahvor, slik at du henger litt bedre med i svingene. Jeg har også lagt inn et bilde av Trønder-Marthe.

Under den siste forelesningen i går oppstod det et problem for Trønder - Marthe

Hvem?  Hedda

Hva? Menneske/student/samboerske.

Hvor? Ørsta/Volda

Så, du studerer altså?  Ja sannelig. PR,Kommunikasjon og Media, kan tenke.