Det verker i ansiktet mitt. Det dunker i resten av skallen. Og tydeligvis vil det ingen ende ta.
SÅ, jeg har lite penger. Igjen. Og det er omtrent det eneste jeg tenker på. For det gjør livet ganske så begrenset kan jeg fortelle deg. Ikke at jeg har for vane å ta meg en snartur til London for å shoppe, egentlig er ikke det fristende i det hele tatt. Likevel er det det jeg tenker på for tiden. At jeg ikke kan reise dit jeg vil. Jeg kan ikke kjøpe det jeg vil. Jeg kan ikke konsumere. Og det er noe av det jeg liker å gjøre best her i verden. Konsumere, altså.
Diverse visfolk, leger og besserwissere har fortalt meg at når det ikke akkurat er høykonjuktur i endorfiner rundt om i kroppen min, så er det viktig å prøve å sette seg ned. Sett deg ned å prøv å tenk positivt. Prøv å finn ut hva du har lyst til å gjøre, og gjør det.
Feel you.
SvarSlettJeg har knekkt positivitetskoden og den funker veldig, veldig bra.
Hva er oppskriften sier du? Ignorering. Ignorer alt som er kjip og dritt og bare gjør unna praktiske ting du mestrer. Her kommer husarbeid inn. Det å observere at en panne blir rein når man vasker den gir en aldri så liten mesrtingsfølelse når man er på et visst plan i sin elendighet. Og om man ikke får gjort unna det man virkelig børr gjøre, gjør det som står på listen. I morgen skal jeg levere en oppgave.. jeg har enda ikke funnet et tema å skrive om. Hva gjør jeg? Vasker opp, lager mat og leser pensum. Leser masse pensum. Det kan jo hende det dukker opp en idè underveis?