Noe av det mest rare med barn, er fantasien deres. Den er alltid til stede, og frembringer de rareste ting.
Vilja har en tendens til å drømme seg vekk når vi går til og fra buss-stoppet.
Mens jeg går på triste gråe veier gjennom Ørsta, gjerne med en uværssky over hodet, befinner hun seg en helt annen plass.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar