Valentines day!

Valentines day!
Den dagen som får alle single til å tenke
at det er rimelig unødvendig å gni det inn i trynet.
Den dagen gode venner kommer sammen og sier "Valentins dagen? vi bryr oss ikke
om slike komersiell-amrikansk-drittdager", samtidig som
de møtes i et krampeaktig forsøk på å ikke se alene ut.
Dagen der kjærestepar har forventninger til hverandre.
Får jeg noe? Hva vil han / hun finne på? Hvordan skal jeg oppføre meg?
Det er verdens nasjonale date-dag, og i et land som Norge
er den ikke helt internalisert.
Hadde det bare vært julaften sier folk,
da vet vi hva vi skal gjøre og hvordan vi skal oppføre oss.
Så gnir de se frustrert i knollen og lengter tilbake til
faste, gode tradisjoner som ble indoktrinert gjennom morsmelka.

Valentins dagen bir mottatt på mange rare måter.
Noen mener som sagt at det bare er tull, mens andre ser på den som
jul og bursdag samtidig, og gleder seg
til ekstra kos og tid med sin utkårede.
Jeg tror at uannsett hvordan du vrir og vender på det,
er valentins dagen her for og bli.
Vi ser samtidig at fler og fler gir opp sin motstandskamp,
og er med på feiringen de også.

Valentinsdagen er full av forvirring.
Dette er først og fremst en dag ungdommer slutter seg til,
og er med på å skape dagens innhold.
For to eller tre år siden tok jeg bussen på selveste dagen,
og alle passasjerene hadde en rose i hånden.
Hva er det egentlig med roser?
Det er ikke akkurat den fineste blomsten.
Men slik er det med Valentinsdagen,
det er symbolet som er det viktigste.

For meg er dagen fylt med angst og fordommer.
Tanken på å tilbringe en hel kveld i en tvangsromantisk stemning
er ikke særlig fristende.
Den er derimot nesten frastøtende.
Hver gang jeg ser for den for meg, meg selv i fine klær,
i et rom med levede lys, en milliong roser og en middag
jeg så vidt klarer å spise.
Sjansen tenker jeg, og ler mye inni meg selv.
Jeg er ingen romantiker, heller ikke en tillhenger fra selveste Amor,
kjærlighetsguden selv.
Romantikk forbinder jeg med døden, eller langsom tortur
som varer i flere timer.

Så hvordan kontre dagens forventninger på en god måte?
På en måte hvor jeg noncholant skjuler personligheten min
som en kjærlighets Grinchen?
Jo. Jeg er med. Jeg feirer. på en måte.
Jeg sitter med serveringsklær og lader opp til
å lage en romantisk middag til Pappa og stemoren min.
Live er så klart med.
Hvordan dette går, er det dessverre ingen som vet,
men de fleste har værdt skeptisk .

Oppfølging kommer...