søndag 20. februar 2011
torsdag 17. februar 2011
Den bipolare skoleopplevelsen
Jeg har vedkjent med oppgaven, men er fremdeles ikke sikker på om det er en konspiratorisk felle.
Det er mulig at jeg dør med en gang jeg åpner et Open-office dokument, det er mulig at en bombe er montert i hyper-space en plass.
Men jeg vet det er en sjanse jeg må ta for å skrive den dritt-oppgaven, for å bestå fagene jeg tar.

tirsdag 15. februar 2011
Den bipolare skoleopplevelsen
Når du er student, hender det noen ganger at du blir bedt om å gjøre noe i skolesammenheng.
Det kan være fremførelser, prosjekt, artikkelskriving, eller som i dette tilfellet;
obligatorisk hjemmeoppgave.
Gjøre noe? tenker jeg. Gjøre noe mer enn det jeg allerede gjør? Gjøre noe mer enn å gå på skolen og lese kjedelig pensum? Skepsisen stiger, men jeg er villig til å høre.

Oppgaven er levert og jeg går inn i fase to; ignorering.

Obligatorisk hjemmeoppgave? Har jeg aldri hørt om.
Det tar litt tid, kanskje en uke eller to, og innleveringsfristen begynner å nærme seg. Samtidig begynner fase tre; lett-som-en-fjert.

Oppgaven ja? Lett-som-en-fjert vettu, fikser det på en halvtime i morgen.
Dette er selvfølgelig ikke sant. Men det som er sant, er at jeg får solbriller og gulltenner av å være selvsikker og bagateliserende.
Fase fire; Det er oppgaven sin feil. Ikke bare har oppgaven ødelagt livet mitt, gjort meg tjukk og kvisete, men den er også skyld i verdenskriger og bombing av sivile. Samt klasebomber, atombomber og radioaktiv stråling som gjør folk deformerte. I fase fire opplever du å være like oppsternasig som en fire - åring, og like selv-sentrert som en fjortis.

Fase fem; Det mentale sammenbruddet.
Kan forklares enkelt med ord som anger, stress, depresjon og grining i sammenkrøpet under kjøkkenbenken.

Hva tror du jeg gjør nå istedenfor å skrive to obligatoriske oppgaver?
Og dette er hvordan Essi ser ut i virkeligheten.
søndag 6. februar 2011
Jul ---> nå
I Jula hadde jeg diare og spysyka. Det fikk folk til å syns synd i meg.
Jeg ville jula skulle bli slik;
Istedenfor ble den slik;

Legg merke til at jeg gråter. På do. Alene. På. Julaften.
Festen er ferdig så nå er jeg flink student og jobber.
For å være helt ærlig føler jeg meg ganske snurt.
Her er et bilde av katten min igjen.
