
Hvis man regner i oppegåendehet,
har jeg ikke vært våken på en hel uke.
Produktiviteten min er slående lik en som er invalid,
og tolmodigheten min som tante sofie fra kardemommeby.
Jeg som trodde jeg kunne sove som en Gud, jeg som vurderte å skifte navn
til tornerose sovihundreår, har gått på en smell.
Jeg får ikke sove.
eller, jeg får ikke sove
nok.
Med to timers søvn på dagen, og toppen fire timers søvn om natten,
er det ikke rart hjernekapasiteten min er lik null.
Jeg har vridd kroppen min i alle vinkler i nattetimene, drukket tallløse glass vann, snudd dyne, pute og tepper.
Jeg har vært i alle mulige stillinger som er mulig å være i når man ligger
i en seng.
Det er en felle. Lite søvn fører til bekymring, som øker stressfaktoren,
som øker følelsen av utilstrekkelighet, som fører til angst, som fører til depresjon.
Da får jeg en negativ tankegang, som igjen fører til lite energi,
som fører til bekymring, som øker stressfaktoren,
som øker følelsen av utilstrekkelighet, som fører til angst, som fører til depresjon.
Så skal de negative tankegangene kværnes om igjen og om igjen,
tolkes, bli snudd på. Og de gir seg ikke før de er blitt sannheter.
Som en veteran i striden har jeg lært å stoppe tankene, å stoppe den onde sirkelen som aller helst fungerer som et dragesug.
"Mindcontrol".
"Mindcontrol" my ass.
Nettene mine er fylt med slanger, edderkopper og fastsettelse.
Tankerekker borrer gjennom hodet mitt,
skyldfølelsen kommer skyvende
fordi det ligger en sokk på gulvet mitt, og jeg må anstrenge meg for å ikke å stå opp
og vaske ned hele rommet mitt.
Og så ta badet i samme slengen.
Jeg anstrenger meg for å ikke gå ut å jogge når klokken har slått halv to,
jeg anstrenger meg for å ikke gjøre lekser til klokken blir sju om morningen
Jeg anstrenger meg for å ikke spenne musklene når jeg lukker øynene.
Så nå sitter jeg her.
Og hører på sprettrumpemannen knirke med krikk på tavlen,
bable om historieforståelse på en dialekt jeg ikke liker.
En flik av skjorta stikker ut av buksa, nakkehårene har vokst seg for langt.
Nå holder han krittet som en røyk, og har den andre hånda ned i lomma.
Jeg lurer på hva som skal til for at han skal komme seg gjennom muren
mellom meg og virkeligheten.